For en tid tilbake fikk jeg tak i et par av “Endlers guppy” fra Alf Stalsberg. Denne lille fisken ser ved første øyekast ut som en guppy, men har kraftigere farger og et karakteristisk mønster ulikt hva jeg har sett hos andre villformer av guppy. Etter hva jeg forstår, har det vært diskutert hvilken artstatus “Endlers guppy” skal ha. Det kan derfor være interessant å fortelle hva jeg har funnet ut ved hjelp av internett og andre kilder.

Som nevnt ser ”Endlers guppy” stort sett ut som en vanlig guppy i fasong of størrelse, men den har hos hannen kraftige fargebånd i orange, sort, gulgrønt og blått. Karakteristisk er en blåsort strek fra brystfinnen til bakre del av ryggfinnen og en blåsort flekk på siden. Midtre del av rygg og frem til halen har kraftige rødfargede bånd. Hannen er ellers markert med 3-4 mer eller mindre lange fargede bånd fremfor flekker eller prikker. Alle hannene skal være svært like, med samme fargemønster.

Hunnen skal bli 4 cm, og være mer avlang enn hos guppy. Den har ellers typisk olivengrå ”guppyfarge”, om enn noe mer metallskjær. Graviditetsflekken er mye mindre. Hos både meg og Alf hadde vi problemer med hunnene, som døde. Det virker som de hadde et indre sår ved graviditetsflekken, og syknet bort. Ingen av oss fikk derfor frem noen unger, dessverre.

Under internett (”Aquaworld), omtaler forfatteren Tony Griffitts sitt første møte med ”Engel’s Livebearer” i 1997 som de ble feilaktig benevnt i butikken i USA. Senere forespørsler første frem til ”Endler’s Livebearer”, og han lykkedes å få tak i et førtitalls små fisker. I følge professor John A. Endler i USA opplyses at han hadde fanget disse Poecilia sp. "Endler's" i Laguna de Patos, Cumana, i det nordøstlige Venezuela i 1975. Hva han ikke visste da, var at de alt hadde blitt samlet i 1937 av Franklyn F. Bond. Fiskene var oppbevart på Michigan universitetet i USA.

Uansett, Dr. Endler fant fiskene sine i varmt (27-30 grader C) og hardt vann fullt av encellede grønnalger. I det grønne vannet hadde fiskene utviklet en kraftig metallisk grønnfarge, som gjorde det mulig for hunnene å se potensielle hanner av interesse. Fiskene gikk her sammen med vanlige guppy, som jo hører hjemme i Venezuela, men den vanlige guppyen var mer fåtallig hvor ”Endlers guppy” fantes. Dr. Endler ga fiskene til Dr. Donn Eric Rosen, som var konservator for ichthyologi ved American Museum of Natural History, og det var han som navnga ”arten”. Fiskene ble så spredt via New York, til Tyskland og derfra til akvarister i Europa, Amerika og Japan.

Dr. John A. Endler er, etter hva jeg har fått rede på, professor i økologisk genetikk ved James Cook University i Australia. Hans hovedinteresse er innvirkning på geografisk variasjon og naturlig utvalg i naturlige populasjoner, særlig ved visuelle signaler og fargemønster. Her kommer guppy inn som et bra studiemateriale, da de mer fargerike og lett synlige individene riktignok lettere tiltrekker seg hunner, men også rovfisk. Se ellers tidsskriftet Science bind 248, side 1405-1408 for ytterlige informasjon om dette (Houde, A.E. and J.A. Endler. 1990. Correlated evolution of female mating preferences and male color patterns in the guppy, Poecilia reticulata)

Da Dr. Endler hørte igjen om fiskene midt på 1980-tallet, og også fikk se fotografier i en japansk akvariebok, mente han de hadde blitt krysset med vanlige guppy (i laboratoriet krysset ”Endler’s guppy” seg med ”normale” guppy, men aldri lenger enn F1 generasjonen, dvs. det tyder på sterilt avkom). Kryssningen kunne tydelig sees på sorte markeringer i ryggfinnen, gyllent skinn og mindre kantet kroppsform enn tidligere. Variasjonen hos villstammen var også bredere enn i akvariestammen, og Endler var skuffet over å se hvor mye av den originale fargeprakten som hadde blitt borte. I følge Dr. Endler, er "Endler's Livebearer" en klar art, og ikke en guppy (Poecilia reticulata). Arten vil snart bli beskrevet av tyske taxonomer. Endler ønsker selv å kalle arten Poecilia haskinsi. Jeg har søkt på internett etter dette navnet, men ikke funnet noe.

Laguna de Patos er en lagune som tidligere inneholdt brakkvann, men som nå har ferskvann. Dette er trolig eneste sted hvor Poecilia sp. "Endler's" finnes. Den er trolig sterkt i fare for å dø ut, hvis så ikke alt har skjedd, noe som skyldes at en avfallsplass er bygget like ved lagunen. Dr. Endler hørte om et annet sted hvor ”Endler’s guppy” kunne leve, men han var ikke i stand til å finne frem dit.

Hva skal en så tro? Er det en egen art eller ikke? Ifølge SARF (svenske akvarieforbundets) oppdrettsliste er Poecilia endleri angitt som egen art, med oppdrettsvalør i sølv. Min personlige mening er at dette likner svært på guppy, men kan være en isolert variant. Det er interessant at den er tatt fritt i naturen, og den bør derfor betraktes som en villform i det minste.

Jan A. Stenløkk

Jæren Akvarieklubb