Dette var en fisk jeg veldig lenge hadde hatt lyst til å holde, og jeg ble både overrasket og glad da Dag spurte om jeg ville ha de 5 ynglene. Han måtte renske opp i karet, og ville bare ha igjen leksparet, en flott og imponerende hann og en stor god hunn. Selvsagt svarte jeg ja på tilbudet. Fiskene gikk sammen med foreldrene i et stort kar, der det var masse planter, og ikke minst en diger klase med javamose. Ynglene var vokst opp sammen med foreldrene i dette karet, og den ene var et resultat fra en lek, mens de fire andre var fra et annet og senere kull. Vi hadde en strevsom jobb med å fange ut disse fem, da det var massevis med skjulesteder. Det ble ikke bedre av at strømmen og dermed lyset forsvant i et gedigent tordenskrall mens vi jaktet som verst. Omsider kom strømmen igjen, og dermed fikk vi fanget opp 5 stk. Dag visste ikke om det var flere igjen, men jeg var i alle fall strålende fornøyd med de 5 jeg hadde fått.

Da jeg kom hjem til min bror, der de skulle gå til to dager senere og avreise til Klepp, visste jeg at han hadde to hunner gående. Jeg sa han kunne ta igjen en av ynglene for å se om det ble en hann, men han ville heller at jeg skulle ta med meg de to hunnene, da han ikke hadde fått noe dreis på de han hadde hatt. Han hadde hatt flere, deriblant hanner, men nå var det altså bare to hunner igjen. Den ene hunnen var ikke særlig pen, den var mindre enn den andre og virket litt deformert i kroppen, slank bakkropp, litt stor mage og hode i forhold til resten. Den andre så adskillig bedre ut, ja, rett og slett helt OK ut.

Derfor ble det pluselig 7 stk. ansorgiier som havnet på Klepp. Den store yngelen fra Dag, og de to hunnene fra min bror fikk et 63 liters akvarium, innredet med en del steiner som dannet grotter og skjulesteder, grus som bunnlag, en stor sverdplante som rakk opp i vannflaten, en del javamose og en del småplanter som fløt rundt i karet på egen hånd og ventet på et egnet sted å bli plantet i et annet kar.

Jeg hadde forhørt meg litt hos Dag for å høre hvordan han hadde fiskene gående. Jeg målte etter en tid pH på rundt 6,5, og visste derfor at vannet skulle være OK for fiskene. Temperaturen lå på rundt 25 –27 grader. Dag hadde nemlig hatt de gående på omtrent samme pH, kanskje litt lavere. Jeg hadde funnet en del informasjon på at ideell pH for oppdrett skulle ligge rundt 6.

Den største yngelen fra Dag viste seg etter hvert å bli en flott hann. Den begynte etter en tid å vise seg frem i sin flotte stripete drakt, og viste klar interesse for hunnene. Den spilte ut finnene, og ble enda klarere i fargene når en av dem var i nærheten. Grunnet plassmangel, ble de andre 4 etter hvert sluppet sammen med de store, og gikk sammen med den en kort tid. Men da hannen begynte å jage de ganske kraftig, tok jeg dem ut, og de fikk plass i et eget akvarium.

Jeg oppdaget etter hvert et par skumreir, men disse var borte etter et par dager.Skumreirene kom som regel etter et bra vannbytte, som medførte at temperaturen sank en del. Etter å ha opplevd at de forsvant et par ganger, ville jeg forsikre meg om at neste gang skulle jeg se etter egg. Dette ble nøye planlagt, og fiskene ble foret godt med røyefor og røde mygglarver, før jeg foretok et nytt stort vannbytte.

Jo da, det kom skumreir, og jeg tenkte at etter at jeg kom hjem fra jobb dagen etterpå, skulle skumreiret undersøkes, og eventuelt taes ut. Da jeg kom hjem, var reiret borte igjen, og skuffelsen var stor. Denne gangen lot jeg de bare gå , men jammen kom det ikke et nytt reir bare noen dager etter. Denne gangen skulle det undersøkes nøye. Men, jeg vet ikke hvorfor, for dagen etter at det ble oppdaget, var reiret nesten borte. Likevel tok jeg og undersøkte de få boblene som ennå var igjen, men så ingenting.

OK, ingen lek den gangen heller, tenkte jeg, og bestemte meg for å gjøre rent og ta nok et vannbytte. Da jeg rotet med håven i karet, for å få ut en del døde planterester som lå på bunnen, oppdaget jeg plutselig noe som forvant mellom et par blad på sverdplanten. Raskt fikk jeg tak i en lommelykt som lyste godt, og jøss, det var masse yngel mellom bladene. Fiskene gikk sammen med 15 Corydoras pygmaeus, men det var uten tvil ikke corydorasyngel som fortvilet forsøkte å finne skjul mellom bladene. En gedigen aksjon ble satt i gang for å redde ut en del yngel. Jeg sugde ut ca. 12 stk, da jeg ikke klarte å finne flere. Disse var da på nesten ½ cm. Hver dag senere sjekket jeg karet på leting etter flere, og det dukket stadig opp noen nye som ble behørig og forsiktig overført til de andre. Etter hvert begynte det til og med å dukke opp yngel i forskjellig størrelse, og da jeg hadde sugd opp ca. 25 stk, sa jeg stopp. Men det var fortsatt yngel igjen i karet, i to forskjellige størrelser.

Yngelen ble foret med micromark og etter hvert litt finknust tørrfor. I tillegg la jeg ned en klump med javamose i yngelkaret, der ynglene sikkert også ville kunne finne en del føde i tillegg til det de fikk daglig. Yngelen vokser og trives, og jeg håper på å få alle til å vokse opp, både de i yngelkaret og de som går igjen sammen med foreldrene.

Microctenopoma ansorgii ble beskrevet av Boulenger i 1912. Dette er en fisk som tilhører labyrintfiskene, familien Anabantidae og orden Perciformes. Den hører til under det som kalles klatrefisker, og den har sin opprinnelse fra Luali River i Congo og Ntem River i Cameroun i Sentral Afrika. Men den er også funnet på Madagaskar. Den kan bli ca. 8 cm, krever en nøytral pH, og en dH på mellom 5 og 19. Den spiser frossenfor, levendefor og også mine tar veldig godt tørrfor. Fiskene er forholdsvis sky, og vil gjerne ha godt med skjulesteder. Temperaturen bør ligge mellom 25 – 28 grader C. De bygger et skumrede under planter som flyter i overflaten, eller mellom disse, hvor leken foregår og eggene blir lagt. Hunnen jages vekk, og hannen vokter redet og passer yngel. Det er anbefalt mykt og lett surt vann (pH 6) for å få lek.

Det jeg oppdaget ved siste lek, da jeg også fant yngel, var at skumredet var veldig svakt. Jeg oppdaget en hel del med egg som fløt fritt rundt i vannoverflaten. Jeg prøvde å ta disse ut og over i et annet kar, men disse mugnet dessverre for meg. Det var sikkert dette som var skjedd hos meg tidligere. Redet hadde blitt ødelagt, eggene fløt rundt og noen hadde klekket der. Jeg vet i hvert fall at neste gang jeg ser et skumreir fra disse, så vil jeg begynne å se etter i vannoverflaten om jeg finner egg som flyter rundt der. Jeg lar meg ikke lure flere ganger av Microctenopoma ansorgii. Fisken er som sagt nydelig, og det er en fisk som jeg veldig gjerne anbefaler andre å skaffe seg.

Jan Bekkum

Jæren Akvarieklubb