Navnet har den fra gresk mytologi, der Persephone var datter av Zevs`s søster Demeter, jordgudinnen. Halve året var Persephone dronningen i underverdenen. Det ble avholdt små mysteriefester om våren for å feire Persephones gjenkomst til jordens overflate. De store mysteriefestene ble holdt om høsten, da såkornet ble lagt i jorden, personifisert ved Persephones ferd ned til underverdenen.

Jeg var så heldig i sommer å få 4 stk.Betta persephone. En kamerat av min bror hadde fått ca 15 stk. som var kommet inn til Lillestrøm Akvarie, og hadde fått noen få yngel av disse. Dette var viltfangede fisker, og etter det vi vet, kanskje de siste gjenlevende fra denne biotopen. Det var i hvert fall beskjeden som var blitt gitt ham.

Jeg bestilte noen yngel med en gang jeg hørte at han hadde fått oppdrett på fiskene. Men, det var flere som var interesserte, deriblant min bror, som til slutt fikk de 5 ynglene som han hadde fått fram. En av disse ynglene døde dessverre kort tid etterpå. Dermed var det bare 4 igjen, og det var litt lite å dele på to, da vi ikke kunne se kjønnsforskjell på fiskene. Derfor ble det bare min bror som fikk, da han hadde tinget før meg. Skuffelsen var stor, men til å leve med, da jeg håpet at de skulle få flere oppdrett, slik at det kunne deles ut noen flere.

Betta persephone er en liten kampfisk som fra Malaysia. Den finnes i det sørvestlige området i landet, i et område som kalles Johor. Her er den å finne i små, dunkle vannhull, blant nedfallsløv der vannet er brunfarget og har en lav pH. Den blir ikke større enn ca. 4 cm., og hører derfor til blant de aller minste av Bettaene. Det som er spesielt flott med denne lille fisken, er at den til stadighet skifter farger i finner og på kropp. Til vanlig er den gråbrun med litt mørkere farger i finnene, men forandrer plutselig farger i kroppen til rødsort, og finnene skinner i blått, med hvite finnetupper og hvit kant på ryggfinnen. Begge kjønn er veldig like, men en måte å skille hanner og hunner på, er via fargen. Hvis du tar en håv eller neven ned i karet og forstyrrer fiskene, vil hunnene bli bleke og miste mye av sin farge, mens hannen fortsatt beholder sin flotte finnefarge. I tillegg har hunnene kortere finner enn hannene, men det er ikke alltid like lett å se.

Som sagt, jeg fikk de 4 ynglene min bror hadde fått. Han følte han ikke hadde tid til å ta seg skikkelig av dem, derfor ble de med i bilen hjem til Klepp etter endt sommerferie. Her ble de plassert i en 63 liter, innredet med sand i bunnen, en del planter, et par trerøtter og en del flyteplanter, for å dempe lyset og gi fiskene mulighet for å bygge skumreir. Hvis metoden med å forstyrre fiskene for å finne kjønnsforskjell stemmer, har jeg to par.

Utpå høsten oppdaget jeg aktivitet i karet. Jeg hadde øket temperaturen til ca. 28 grader, og tatt vekk all filtrering, og sjekket pH til å være mellom 5 og 6. Jeg hadde forsøkt å finne en del informasjon om fiskene både i litteratur og på nettet, men dette var ikke enkelt. Men jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve å legge forholdene til rette slik som passer for eksempel Betta coccina. Det ble etter hvert bygget både ett og to skumreir, hvis det da skal kalles skumreir. Dette var bare en liten ansamling av bobler, og hadde knapt en størrelse på 1 cm. i diameter. Men, dessverre kunne jeg ikke oppdage egg i disse. Jeg kontaktet flere for å få råd, og fant til slutt ut at jeg burde prøve å få pH enda lavere. En ny trerot ble lagt i karet, og til slutt var pH på rundt eller kanskje også i underkant av 5. Endelig ble det bygget et litt større reir, og denne gang voktet den ene hannen reiret, godt plassert i et hjørne. Og nå kunne jeg også se eggene plassert i reiret. Ikke mange, men riktignok noen egg. Dessverre kunne jeg ikke være hjemme akkurat idet klekkingen foregikk, og ungene var ikke å se når jeg endelig kom hjem fra jobb.

Det var bare å vente til neste lek. Og den kom noen dager senere. Et nytt skumrede ble bygget på akkurat samme plass, og denne gangen ville jeg ikke risikere noe, så det ble tatt opp to dagen etter. Det var ikke mer enn 10 egg i redet, og av disse klekte det ut 8 unger. De var utrolig små, og ble foret med infusorier de første dagene. Ved første vannskift etter klekking, oppdaget jeg at et par var døde. En ny døde dagen etter, så det var til slutt bare 5 igjen. Disse levde flott noen dager, før det begynte å dø flere, så nå er det bare to igjen. De blir foret med micromark og finknust tørrfor, i mangel av god artemia.

I en opprenskingsakjon i karet til persephonene, fant jeg en yngel som var atskillig større. Dette var sannsynligvis en yngel fra en av de aller første lekene. Denne ble tatt opp av karet, og plassert i et eget kar, men døde en uke etterpå.

Jeg har nå i senere tid skaffet meg litt informasjon om Betta persephone. Den er vanskelig å holde, og er helt eller delvis utryddet i vill tilstand. Det blir anbefalt å holde fisken i vann som er tilnærmet lik det en finner i sortvannssumper i regnskoger, og den skal holdes i stille vann. Vannet bli anbefalt å være 22 – 25 grader, 0 til 7 dGH, 0 KH og pH-verdi mellom 4 og 5,5. Vannstanden opptil 25 cm.Derimot, hvis du har lyst til å få lek, bør temperaturen ligge mellom 24 til 27 grader, dGH mellom 0 og 3, KH på 0, og pH på mellom 3,5 0g 4,5. Dette er informasjon hentet fra boken "Kampffische Wildformen", av Robert Donoso-Buchner og Dr. Jurgen Schmidt. Denne boken tilhører en serie bøker som kalles "Ihr Hobby".

Jeg har i alle fall ikke klart å få pH så lav som her er anbefalt, men jeg tenker å forsøke å få senket denne en del, ved å plukke eikeblader og kanskje bruke en del torv til å legge i karet. Det skulle da både farge vannet, og i tillegg senke pH`en en del, og gjøre forholdene litt mer lik de som finnes i Betta persphones hjemlige biotop. Så får vi se om jeg kanskje vil få flere yngel, slik at vi kan få opp en stamme av denne nydelige dvergkampfisken.

Jeg har også hatt kontakt med Bjørn Sandemo, som til nå ikke har fått oppdrettet denne. Han mener også at det ikke blir store kull av den. I tillegg har jeg snakket og diskutert en del med Dag Fjeldstad, hvor fiskene opprinnelig kommer fra, og han har ikke hatt mye oppdrett på sine fisker, etter at han fikk frem de 5 som min bror overtok. Så derfor er nok Betta persephone en vanskelig fisk å få formert i større antall.

Den er satt i Ukjent valør i oppdrettslisten, men jeg mener bestemt at Betta persephone bør gå til Gull. Dette på bakgrunn av at den skal ha såpass surt sortvann som i underkant av 5 i pH, og at det virker som det er vanskelig å få opp kull av en viss mengde. Det virker også som at en del av ungene ikke klarer seg, eller at de blir spist av større søsken, og det er vanskelig å få ungene til å vokse opp. Jeg har oppdrettet Betta rutilans, noe som etter min mening var mye enklere, da yngelen her ser ut til å være atskillig mer hardfør. Jeg har hatt flere leker på persephonene etterpå, men har ikke klart å få frem en eneste yngel. Jeg har nå prøvd å la de vokse oppi karet, uten å ta opp skumredet, men uten resultat.

Jan Bekkum

Jæren Akvarieklubb