Archocentrus myrnae (Loiselle, 1997) - førstegangsoppdrett i Norge?
Denne cikliden, med populærnavn Topaz-cikliden, er en relativt ny ciklide fra Sentral-Amerika. Den ble første gang fanget vinteren 1986 på en tur til Costa Rica av flere medlemmer av Atlantic Coast Cichlid Assosiation. Arten var ubeskrevet inntil juni 1997, da Paul Loiselle beskrev den som Archocentrus myrnae. Navnet ble valgt for å gjenkjenne Dr. Myrna I. Lopez Sanchez de Bussing, for hennes hjelp til ACCA i forbindelse med turen til Costa Rica. Cikliden finnes i Rio Sixaola i provinsen Limon i Costa Rica, like nord for Panama.
Den er nært beslektet med Archosentrus septemfasciatum og Archosentrus nanoluteus. Fargen er mørk gråbrun, med ett gullglinsende skjær i sidene, spesielt på hunnene. To flekker, en ved haleroten og en midt på siden er tydelige hos begge kjønn. Å se forskjell på kjønnene er veldig enkelt, da hunnen har en/flere blåsorte flekker i ryggfinnen, slik vi kjenner hos nanoluteus og nigrofasciata. Denne flekken mangler hos hannen. Leksfargen er lys grå, med et lavendelfarget skjær, fiskens kjaker og finner er mørk blåsorte. Størrelsen er ca. 10 – 12 cm.
Jeg var så heldig å kjøpe to poser med til sammen 8 yngel av Tony B. Andersen på ciklidetreffet i Larvik i oktober 1999. Disse var meget små, og det var førstegangsoppdrett i Danmark. Jeg tok de med hjem, og fikk de plassert i et 63 liters kar. Der har de gått til de ble så store at de måtte flyttes over i en 180 liter, sammen med diverse annet. Det var klart og tydelig allerede etter noen uker at kjønnsfordelingen var utrolig skjev. Jeg hadde 7 hunner og 1 hann.
Noen uker før påske satte jeg to hunner og hannen i en 325 liter, sammen med 5 scalarer, noen Apistogramma hippolytae, et par Ancistrus og noen Corydoras schwartzi. Karet var innredet med en diger trerot, en del steiner som dannet hulrom og grotter, masse store sverdplanter og selvsagt grus i bunnen. For å lage sirkulasjon i vannet, var karet innredet med en Fluval 4 innvendig pumpe. Fiskene farget ut, og så ut til å trives. Spesielt den en hunnen, ble mer og mer fargerik, og gullglitteret på sidene ble veldig vakkert.
Like før jeg skulle reise på påskeferie, observerte jeg at den ene hunnen og hannen var opptatt med aktivitet under noen steiner som dannet et hulrom. Hannen jaget vekk innpåslitne scalarer og corydoraser, og hunnen var blitt nesten hvit, med sorte finner og kjake. Hun var fremme av og til og forsynte seg av røde mygglarver når jeg foret, men forsvant straks tilbake til hulen sin. Det var med tungt hjerte jeg forlot fiskene og lot de være alene en hel uke uten tilsyn, mens jeg forsvant til påskefjellet.
Da jeg kom hjem, var det så sent at akvariebelysningen var slått av. Jeg var sliten etter en lang kjøretur, og hadde fisk med som måtte plasseres i andre kar på akvarierommet, så derfor ventet jeg til dagen etter med å sjekke om det var noen små myrnaer på gang. Og jeg trengte ikke kikke lenge. Over lekshulen gikk hunnen med en liten stim på 60 stk. små lyse unger. Gleden var stor hos både eier og fisker over disse flotte ungene.
Jeg lot de gå et par dager, til de var flyttet i en god posisjon for å suge ut en del av ynglene. Nå går hunnen igjen med ca. 15 –20 yngel i karet, mens ca 35 – 40 er sugd opp og går i et eget lite kar, der de blir foret med nyklekket artemia. Ph ble målt til ca. 6.8, og hardhet ca. 0 dh.
Jeg var ikke hjemme, og fikk kontrollert klekketid osv., men har funnet informasjon som sier at eggene klekkes etter 3-4 dager, og yngelen er frittsvømmende etter nok en fire – fem dager. Dette kan jo stemme med den tiden jeg hadde vært borte. Fiskene har en veldig god yngelpleie, de er svært gode foreldre, og alle som kommer i nærheten av ungene blir holdt på avstand. De er ikke hissige, men holder de andre unna.
Arten har ikke fått noen oppdrettsvalør i Norge. Men jeg synes det er helt naturlig at den blir satt til bronse, slik som andre Archosentrus. I all litteratur jeg har funnet, står det at de er forholdsvis lette å oppdrette, det viktigste er å få til et par som går godt sammen. Selv om jeg hadde bare en hann, så var det tydeligvis en hunn som falt for ham, og dermed var det gjort. Oppdrett, og forhåpentligvis et førstegangsoppdrett.
Jan Bekkum
Jæren Akvarieklubb
