Vitenskapelig navn: Epalzeorhyncus siamensis – eller Crossocheilus siamensis

Forekomster i naturen: Asia: Mekong, Chao Phraya and Xe Bangfai basins; Malay Peninsula

Det er vel ikke så rent få som har problemer med dustealger de gjerne skulle vært kvitt. Jeg for min del hadde nesten gitt opp et problemakvarium for et par år siden. Men så skjedde noe helt fantastisk!

Jeg kjøpte to voksne eksemplarer av Siamesisk Algespiser (Crossocheilus siamensis) på Maratonauksjonen i Drammen 2005. ”Kjekt å ha” tenkte jeg, og vant budrunden. Jeg hadde klart for meg hvor de skulle plasseres - i min kjære 200 liter ved soffan. Men jeg ble litt paff når jeg fikk se posen på nært hold. Fiskene var kjempedigre i forhold til mine forventninger, godt voksne, feite og velfødde. Dette er en art jeg har hatt noen ganger tidligere, men jeg hadde aldri sett dem i fullvokst størrelse – ca 15 cm. Så vel hjemme var det ingen annen råd enn å putte fiskene oppi det største akvariet mitt i stedet – en 500 liter som var tenkt å bli et smykke for stua, men i stedet hadde blitt en studie i dustealger. Dette var husets desidert minst flatterende kar, som jeg aldri så ut til å få i biologisk balanse.

Men hva skjedde ikke i løpet av bare en uke! De første dagene var fiskene litt rolige riktignok, men så hadde de funnet seg til rette og begynte å gnage. Dette kan ikke betegnes som en vanlig type sugemalle. Jeg vil heller betegne dem som ”gnagemaller” som fjerner dustealger med rotfestet.  En flat stein på bunnen, bakveggen og diverse dustealgebefengte flater fikk fort store nakne partier. Mer og mer glissent ble det. Og etter en måneds tid var akvariet renset!

Siden denne opplevelsen har jeg ikke hatt problemer med dustealger mer. Oppdager jeg noen, så kjøper jeg inn siamesiske algeetere. Unge nyinnkjøpte fisk spiser selvsagt ikke så mye som disse utvokste eksemplarene – de bruker litt mer tid på jobben. De er heller ikke så gode på andre typer alger, så det gjelder å ha andre algespisende fisk ved siden av.

Fiskene trenger mat også når dustealgene tar slutt. Jeg hadde blant annet en flott samling med hornblad som har gått med på kjøpet. Det kan altså være enkelte planter som faller spesielt i smak og havner på spiseseddelen når det blir mangel på dustealger. Ellers forsyner fiskene seg også rikelig med vanlig akvariefór av alle slag, så de har en forbausende appetitt

Med sine blanke sølvgrå kropper og markerte stripe er disse fiskene også ganske flotte å så på. Ha gjerne flere, for de trives med å gå sammen rundt i akvariet.

Det eneste problemet nå, er at akvariet egentlig var tenkt som et typisk Amazonas-kar, med scalarer, tetra, pansermaller, ancistrus etc.  Men, pytt pytt – vi mennesker har jo for lengst vent oss til økende globalisering. Så, jeg får se på disse fiskene som ansatte ”gjestearbeidere”. Uten dem ville jeg aldri greid å få skikk på akvariet.

Gro