Logg inn 
  • Søk:



  • NAF / Artikler / Fisk / Andre / Klassiske akvariefisker



    Right menu

    Akvaristiske Aktiviteter


    Klassiske akvariefisker

    Av Jan Stenløkk - Jæren Akvarieklubb

    I en tid med stadig nye tilbud av fiskearter kan det være på sin plass å minne om de gamle klassikere. Disse fiskene har levd i årtier i våre akvarier – og ikke uten grunn. Dette er lettholdte arter som tåler det meste, uten dyre filter, kjempeakvarier eller spesielt for.

    Tetra!
    Tenk deg et akvarium med mørke røtter og irrgrønne planter. En stor stim blå og rødfargede kardinalneon svømmer mellom plantene. I et mørk hjørne står nesten lysende glødebåndstetra. En sterkt rød hann av serpatetra forsøker å få med seg en tykk hunn inn i buskaset, mens to andre hanner jager hverandre i lynraskt tempo inne blant plantene. Hva ville vel akvariehobbien være uten neon, glødelys, skjørtetetra og alle de andre kjenningene i denne fiskegruppen?

    Tetra er enkle fisk. De tar føde uten større problemer, og er ikke så vanskelige å avle heller. Med sin lille størrelse, flotte farger og livlige og fredelige væremåte er de ideelle akvariefisker. Det er jo egentlig utrolig at fisk kan bli så små som bare et par centimeter lange.

    Navnet "tetra" kommer nok ikke fra fiskeforet med samme navn, men fra fiskens lille, firkantede finne som sitter bak ryggfinnen ("fettfinnen"). Tetra har aldri barter, som maller og barber. De er ofte skinnende og blanke, sjelden med sterke farger. De kommer derfor best til sin rett i et mørkt akvarium. Solskinn og klart vann foretrekkes. Tetra kommer fra tropiske og subtropiske strøk; særlig sentral og Sør-Amerika. Mange arter stammer fra Amazonas elveløp. Fra Afrika kommer noen få arter, og kongotetra er vel den best kjente. Tetra lever 3-4 år.

    Nå er likevel ikke tetrafisk noen ensartet gruppe. Her finnes alt fra kjemper på over halvmeteren til de minste fisker på bare et par cm. Rovfisken piraya er ikke det en først tenker på med små og nette tetra-fisker. Noen tetra er meget særegne som den blinde hulefisken fra Mexico. Andre har sære leksvaner, som sprøytetra. Den legger eggene på blader som henger over vannet, og skvetter vann på eggene med halen for å holde de fuktige.

    Husk at de fleste fisk ser grå og triste ut i butikken. Sett den samme fisken inn i de riktige omgivelser, og det er blir et helt annet syn. Og for all del – kjøp en skikkelig stim, minst 8-10 stykker!

    Hvorfor ikke barber?
    Barber hører også til de ”klassiske” akvariefiskene, og har vært i hobbien i årevis. Merkelig nok er de ikke så populære i dag, noe som er synd da dette er flotte fisk som er enkle å holde. Tenk bare på purpurbarbe, praktbarbe, tigerbarber, for ikke å nevne danio-typene som sebrafisk og blå danio.

    Barber er en meget stor fiskegruppe, med en mengde ulike arter. Barber finnes også viltlevende i Norge (laue, suter, og utsatt karuss), men de norske barbene blir alt for store for akvarium. For vår hobby, kommer de fleste barber fra Asia, og blir bare noen centimeter store. Som de fleste tropiske fisk skal de ha noen-og-tyve graders varme. Barber er greie å ha i akvariet. De roter ikke i sanden, spiser ikke planter og er fredelige mot andre fisk (selv om tigerbarber kan nappe i fisk med lange finner). Men husk at barber er stimfisk, som bær gå 5-6 sammen, minst! Da gjør de seg også atskillig bedre.

    Barber er ofte lett å få til å legge egg. Hunnen kjennes lett på at den er mye rundere i buken enn hannen, og som regel også uten hannens sterkere farger. Sett en trio (en hunn og to hanner) sammen i et rent akvarium, etter at de har fått et par uker med god oppforing. Pass på å ha en rist, store stein eller tett med planter i akvariet. Fiskene elsker å spise sine egne egg! Etter noen få dager er det gjerne kommet masse egg. Yngelen er små, og bør fores opp på tøffeldyr, gjær eller ”Liquifry” de første dagene. Så kan en fortsette på artemia og annet fint for.

    Labyrintfisk
    Tenk en fisk som nesten ikke trenger vann! Kan det bli lettere? Labyrintfiskene har fått sitt navn etter et labyrintformet organ i hodet, som gjør at de kan bruke oksygen fra luft. De finnes derfor i miljø hvor få andre fisk kan overleve. Jeg har selv sett store fisk i meget varme og gjengrodde dammer i Asia – ingen andre fisk hadde en sjanse her! Andre navn på denne fiskegruppen er guramier eller makropoder (enkelte arter). De fleste kommer fra Asia, men det finnes også arter i Afrika.

    Paradismakropoden var en av de aller første tropiske akvariefisk, og siden har de holdt sin popularitet som gruppe; blå gurami, perlegurami, dverg- og honninggurami er alle lette og fredelige arter for selskaps- og spesialakvarieum.

    Dessverre (synes i alle fall jeg) er det kommet mange nye varianter av kulturformer de siste årene. Det er jo ikke lenger mulig å finne en opprinnelig praktgurami lenger!

    Labyrintfisk er lette å få i lek. Hannen bygger skumrede hos mange arter, og de leker gjerne i selskapsakvariet. Yngelen er det verre med. De er meget små, og det er ofte massedød etter kort tid. God plass og smått for (gjær, liquifry, infusorier) er helt avgjørende. Fiskene vokser ofte ujevnt, og en bør derfor sortere fra “etternølerne”.

    Pass på å ikke ha labyrintfisk sammen med fisk som “stresser” mye, biter finner (tigerbarber) eller er for hissige, som mange ciklider. Får de innfridd sine basiskrav, er labyrintfisk flotte akvarieinnbyggere som sterkt anbefales.