Logg inn 
  • Søk:



  • NAF / Artikler / Diverse / Trevirke, røtter og blader i akvarium




    Trevirke, røtter og blader i akvarium

    Få innredningen opp fra bunnen! For å få et virkningsfullt akvarium, bør hele vannmassen være ett blikkfang. Innredning med ulike typer trevirke kan være glimrende hjelp: både som bakgrunn, med delvis begravede pinner og røtter - og hva med noe nytt på bunnen?

    Trevirke fra myrer (engelsk: "bogwood") er røtter eller stammedeler som har ligget årevis i de sure myrene, og dermed blitt skikkelig impregnert med humus- og garvesyrer. Dette er antiseptiske stoffer som hindrer mugg og råte i å bryte ned trevirket. På grunn av syreinnholdet i myren, er det også en senkning av pH i vannet. Dersom røttene eksponeres for sollys over lengre tid, blir de grå. Ferske myr-røtter har derimot en mørk brun farge, som passer meget godt til akvarium, men de lekker også store mengder av fargestoffene ut i vannet. De bør derfor vannes godt ut før de benyttes, men er ellers rene nok til at koking ikke er nødvendig. Er problemet med farging stort, kan akvarievannet også filtreres over aktivt kull - men pass fortsatt på at pH ikke faller for langt ned. Det er viktig å benytte helt "garvede" røtter, da delvis råte kan spre seg videre i trevirket dersom det settes i akvarium.

    Ofte flyter røttene den første tiden og de må derfor vektes ned. For eksempel ved å surre noe fiskegatt som binder sammen røttene med en skiferplate eller en plastplate. Dekkes det med grus, vil de ikke flyte opp. Og pass på at det hele står støtt. Innvendige ras i akvariet er sjelden vellykket!

    Unngå for all del å bruke ferske røtter eller bambus. Spesielt helt fersk trevirke kan ha sevje fortsatt, noe som raskt vil gi uhemmet bakterievekst i vannet. Sevjen sitter like under barken, og denne må fjernes. Ellers er de fleste treslag greie å bruke, men unngå nåletrær som har stort innhold av terpentiner og resiner, noe som kan være giftig for fisk.

    Dette bildet er av et kaiakvarium fra Ålesund Akvarium. Her er det lagt vekt på å vise menneskers byggverk - sett fra fiskenes perspektiv.

    Bambus er flott å bruke sammen med lange planter som f. eks. Vallisneria og fisk som svømmer mellom pinnene, som scalare og discus, gir en flott effekt. Bambus er for øvrig ett gress, og det vi får tak i er egentlig tørrede gress-strå! Delt på langs, kan de også brukes. Mange sugemaller liker å ligge inne i bambusbiter og raspe på dem. Likevel bør bambus benyttes med ettersyn, da de fort kan brytes ned i akvarium. De kan også lakkes med klarlakk, men da må det selvsagt unngå å holde raspende fisk som kan få i seg giftige kjemikalier.

    Mopan er noe som har kommet hit til landet siste årene, og selges ofte i akvariebutikkene for akvariedekorasjon. Mopan er et stort tre (Colophospermum mopane) som vokser naturlig i det sørlige Afrika, i tørre subtropiske savannemiljø fremfor i jungelen. Trevirket er hardt og holdbart, og synker raskt og holder seg lenge uten å brytes ned under vann. Olje fra treet er påvist å ha en antibakteriell virkning, men kan også virke slik at enkelte sugemaller ikke gnager på trevirket pga smaken.

    Mangroverøtter er velkjent som dekorasjon i akvarium. Mangroveskoger dekker store områder av kysten og elvemunninger i tropiske og subtropiske strøk, og mye av røttene skal visstnok komme fra Filippinene. Det er i alle fall fire arter som omtales som mangrove, selv om de ikke er i slekt, men bare har samme levevis.

    Bildet ovenfor viser en typisk mangrovesump i naturen. Nedenfor vises en akvarie-etterligning av samme  biotop - hentet fra et akva-terrarium.

     

    Gamle vinstokker er knortete og gir fine former der som man har tilgang til slikt. De må imidlertid ikke være ferske, men ligge i solen i alle fall ett år før de brukes i akvarium. Plukk også av barken for å hindre sevje.

    Eikegrener: Benytt igjen ikke ferske, men tørrede stykker. Ta av bark og lav og mose. Eik har et stort innhold av garvesyre, som hindrer eller senker forråtnelsen. Bare pass på at det ikke blir for mye!

    Kork er også et gammelt og velprøvd dekorasjonsmateriale. Får man tak i et større stykke (blomsterforretninger!), kan det bli ett flott innslag i akvariet, spesielt etter som planter og alger får festet seg og danner et mer naturlig inntrykk. Den store ulempen med større korkstykker er at død fisk kan komme bak korken og ikke bli oppdaget. Uansett må den vannes ut for å hindre for mye farging av vannet, og den bør festes godt for den flyter – vel, som en kork…

    Blader av løvtrær er typisk bunnmateriale for mange naturlige vannbiotoper. Mange fiskearter benytter skjulestedene som oppvekstplass for yngel - for eksempel Apistogramma og tetra-arter. Bladene brytes forholdsvis raskt ned, men det er store forskjeller etter hvilken art som benyttes. Bjørg og særlig eik er klassiske, og kan ligge på akvariebunnen i flere måneder før de blir borte. For mange eikeblader kan avgi store mengder garvesyre, og gi en giftvirkning, så hos oss er kanskje bjørk det beste valget. Uansett må det benyttes tørre blader, og da sike som er fallt av treet om høsten. Ellers er de fulle av næringsstoffer som bakterier vil trives på.

    Bregnefiber er det treaktige røttene fra bregner i slekten Osmunda. Dette er ofte benyttet som vekstmedium av orkide-dyrkere, men kan være vanskelig å få tak i og er kostbart. Det kan oppbevares tørt i lang tid og holder seg en tid i akvarium og gir en brunrød fargetone, som også vil lekke over i vannet. Som mange andre trevirke senker det pH i vannet.

    Kokosnøtt og – fiber er også et klassisk dekorasjonsmateriale, og velkjent som lekshuler for en del småciklider.

    Torv er vel egentlig ikke tre, men kan neves da det gir en flott virkning når det er limt på bakveggen

    Sopp. En rekke sopper lever på trevirke og bryter ned cellulose og lignin. Ofte dukker det opp flekker av muggsopp på nylig introdusert trevirke. Dette bør unngås, og i slike tilfelle bør trevirket steriliseres ved koking etter blitt børstet godt - eller bruk mikrobølgeovn for mindre stykker. Med mindre trestykket er helt uegnet (for ferskt for eksempel) er det sjelden problem med sopp ette ren tid.
    Derimot kan det dannes en biofilm av alger, bakterier og encellede dyr på trevirket. Dette er noe mange maller som Epalzeorhyncos siamensis, Otocinclus og andre større sugemaller liker å gnage i seg.

    Røtter og trevirke kan for øvrig dekkes med lakk eller maling (eksempelvis rustbrun "Sigural" tokomponent maling). Dette blir selvsagt gnaget i stykker av raspende fisk som enkelte større sugemaller.

    Mye dekorasjon kan med fordel sages i to og limes på bakveggen så de kommer lenger opp. Her kan de dekoreres med planter som javamose og –bregner eller Anubias som fester seg direkte på trevirket. Huller og strukturer i veden gir territorier for små fisk, og flere småbiter kan gjerne bindes sammen eller limes med silikon for å lage en større dekorasjon.

    Jan Stenløkk - Jæren Akvarieklubb