Logg inn 
  • Søk:



  • NAF / Artikler / Diverse / Kobber i akvariet



    Right menu

    Akvaristiske Aktiviteter


    Kobber i akvariet

    At kobber er giftig for fisk og planter er vel kjent for alle som driver med akvarium.

    Som et spormetall er små mengder kobber helt nødvendig for levende organismer, mens for store mengder fører til akutte giftvirkninger som redusert levetid og død eller kroniske skader som forplantningsproblemer, mutasjoner og adferdsendringer. Følgende lille historie kan være en tankevekker for andre – at det Men at det var sååå giftig, hadde i alle fall ikke jeg trodd.
    Jeg har et eget akvarierom i kjelleren, mens unger og familie er i etasjen over. For å få drive på i fred, har jeg skaffet en ”baby-lytt”, dvs. en slags radio-sak som slår inn ved lys. Når ungene kommer hjem eller det ringer på døra, hører jeg det nede i kjelleren og kan komme opp. Denne saken ligger oppå en av akvariereolene.

    Så gikk det som en kan vente seg. Ledningen til apparatet (som var frakoblet) hadde falt ned i den øvre 45-literen. Her lå den i flere dager, mens jeg var bortreist på ferie. Hvor lenge er vanskelig å si, men det var nok flere dager, kanskje noen uker, før jeg oppdaget det var noe merkelig med akvariet. Først og fremst hadde en flott bestand av Vallisneria visnet ned. Et var betydelig mer glissent mellom plantene, som hadde stått helt tett før. Disse plantene er for øvrig veldig gode som indikator på at det er høy tid med et vannskifte. De blir brune, visne og slappe, men frisker til med nytt vann med ny næring. Så oppdaget jeg flere tomme sneglehus, og så ledningen. Først trodde jeg det var en luftesten som lå nede i karet, men oppdaget raskt at det var en irret og anløpet plugg med ledning. Dette var en liten rundplugg, som tydeligvis inneholdt litt kobber. Grønnlig irr kunne sees der pluggen var korrodert.

    Akvariet ble tømt. Ingen snegler (de brune posthornsneglene – ikke noe stort tap akkurat…) var alle døde, og ingen spor ble funnet av mine små Sturisoma-maller eller Endlers guppy. Men de kunne også ha forsvunnet tidligere, da karet som nevnt var meget tett beplantet og det var vanskelig å se fiskene. Alt var imidlertid nå dødt og stille! Plantene ble for øvrig overført til nytt vann, der de kom seg etter hvert.

    Kobber har vært brukt i hobbien i mange år, som sneglegift eller medisin mot Oodiunium, fiskedreper og andre sykdommer. Ofte er det en bestand av moderne fiskemedisin også – kanskje med advarsel om at snegler og ryggradsløse dyr i saltvannsakvariet ikke tåler stoffet. Det må derfor brukes eget karanteneakvarium for fiskene, hvor behandlingen foregår. Kobber er sterkt akutt giftig for alle vannlevende organismer. Tungmetallet kobber fører til endringer i fiskens gjeller og fisken dør ved kvelning. Av kroniske skader på fisk har man observert skade på lever og nyrer samt nevrologiske skader. Hos bekkørret har man observert redusert vekst og redusert produksjon av egg som følge av kobberpåvirkning. Grensen er satt til bare noen få (10-20) mikrogram (ppb = en del pr milliard) kobber pr liter vann. Konsentrasjonen av kobber i elvevann og havvann ligger på bare 3-5 mikrogram/liter.
    Kobber hindrer også algenes fotosyntese og blågrønnalgenes nitrogenfiksering. Forsøk med vanlige tang- og tarearter viste tydelig vekstreduksjon med et kobberinnhold på 12 til 50 mikrogram/liter. Kanskje kunne noen med algeproblemer i akvariene forsøke dette
    Det er diskutert mye om det er skadelig å blande varmtvann direkte fra kranen, når en bytter vann. Kobber-rør og varmtvannstank skal avgi kobber. Selv har jeg alltid blandet rett fra springen, og har bodd og hatt akvarier mange forskjellige steder, uten noen synlige problem. Ellers skal en være oppmerksom på dekorasjonsstein en plukker selv, som har blanke, metalliske inneslutninger. Dette kan være kobber-mineraler (kobberkis) som ikke er bra.

    Jan Stenløkk - Jæren Akvarieklubb